Slik målarkitekturen viser, omfatter dermed
DHO en rekke kategorier helsehjelpstjenester og informasjonsbehandlinger som skal
understøtte eller supplere disse. Når målarkitekturen i hovedsak fokuserer på den delen
som handler om oppfølging basert på strukturerte data fra pasientens måleapparater, er
det en fare for at arbeidet mister en helhetlig tilnærming til de kliniske behovene. Dette
understøttes også av behovskartleggingen som ligger til grunn for målarkitekturen.
Arbeidet baserer seg i stor grad på erfaringer fra pågående initiativer og tidligere
dokumenterte samhandlingsbehov. Selv om disse erfaringene og initiativene har gitt
viktig innsikt til arbeidet, kunne et grundigere kartleggingsarbeid gitt et bedre grunnlag
for å lage målarkitekturen. Helse Sør-Øst RHF savner også at det blir tydeligere hvordan
deling på tvers av virksomheter og omsorgsnivå skal operasjonaliseres, samt en
tydeligere kontekst som viser hvem som er konsumenter av data som blir delt. Det er
vanskelig å få oversikt over hvordan arkitekturvalgene samspiller i en overordnet
arkitektur. Det bør også være tydelig definert hvilke fellestjenester som skal etableres og
benyttes for å oppnå datadeling. Siden virksomheter /regioner kan velge ulike løsninger
må helheten i målarkitekturen beskrives tydeligere.
HSØ: