MØTE: Vitale tegn og SNOMED

[thomiz]

Mappingmøte 8 og 9 mars

Ønsker på ta ned problemstillinger

• Hvilke konkrete begreper skal man benytte i forbindelse med samhandling
  • Definere verdisett for bruk i FHIR i anvendelsen
• Publisering og vedlikehold av verdisett (FHIR valueset)
• Utstrakt bruk av prekoordinering passer dårlig når samhandling skal utføres i form av informasjonsmodell basert på FHIR

Bonusspørsmål

• Gir SNOMED ekstrakoder (for eksempel knyttet til vitale parametre) noen verdi?
• Nasjonale utvidelser i SNOMED, er det riktig å standardisere på disse?
  • Bruk av nasjonale utvidelser kan komme i veien for internasjonal samhandling?
  • I motsetning til nasjonale utvidelser i FHIR

Notater

• Oslo bruker gjerne LOINC inn i sine systemer
  • Ønsker velkommen standardisering av ytterligere kontekstinformasjon
• Ulric vil gjerne fastsette krav om at SNOMED koder alltid benyttes på Norsk
• Er det puls eller heart-rate vi skal ha?

Forslag til Prinsipp SNOMED:LOINC

• 1:1 SNOMED mapping foreslås i profilen
• Mer spesifikke SNOMED termer kan benyttes
  • forventes det at disse ligger under det generelle begrepet i terminologien
• samhandlingsparten uttrykker tilleggsinformasjon som man faktisk har grunnlag for

[thomiz]

Mappingmøte 9 mars

• Mål Use-case hva er brukerhistorien
• Mål om prinsipper for bruk av SNOMED i FHIR profiler
• Mål om mapping LOINC:SNOMED

Notater

brukerhistorie for puls/hjertefrekvens

• KOLS, infeksjon, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt
• Andre relevante use-case: febrile barn, KOLS med saturasjonsmåler
• Verdi av mer presis koding av SNOMED begreper: Ja i flere brukerhistorier

brukerhistorie for blodtrykk

• Hvilken blodtrykksmedisin skal pasienten ha
• Andre relevante use-case:
• Verdi av mer presise SNOMED koder:

brukerhistorie temperatur

• Hvorfor har pasienten feber
• Verdi av mer presise SNOMED koder:

brukerhistorie respirasjon

• Egenbehandling for KOLS

brukerhistorie puls/ox

• Se over

Fra chat
Her er beskrivelse av et ønsket scenario for deling av DHO-målinger på tvers av helsetjenesteaktører, (deler av) dette kan kanskje brukes? For å konkretisere ønsket måloppnåelse, i kontekst av DHO som tjeneste, har vi utarbeidet et scenario som beskriver hvordan en tenkt innbygger (personas) opplever framtidig tilstand, med bedre tilrettelagt deling av informasjon om hennes måleresultater. Denne historien er ikke fullt ut faglig kvalitetssikret med klinisk personell, men skal være en rimelig realistisk representasjon av DHO-tjenesten slik den utføres i dag. Felicia har en kronisk sykdom, og har DHO-tjeneste i bydel Sagene. Hun utfører egenmålinger, fyller ut spørreskjema, og har jevnlig kontakt med oppfølgingssenteret. Denne faste oppfølgingen opplever hun gir trygghet i hverdagen. Etter en lengre periode med god tilstand («grønn sone») har Felicia i løpet av den siste uka hatt noen målinger som ligger utenfor terskelverdiene, og hun har tidvis opplevd noe tyngre perioder med forverring av symptomer. Oppfølgingstjenesten foreslår en konsultasjon hos fastlegen for å vurdere tilstand og mulige tiltak, og sender elektronisk beskjed til fastlegen om dette. Fastlegen leser meldingen fra oppfølgingstjenesten, og henter fram en kurvevisning av målingene for å kjapt danne seg et bilde av utviklingen. Felicia får raskt time hos fastlegen. Når de møtes, sjekker han oppdaterte målinger ved å hente fram kurvevisning. Fastlegen vurderer tiltak, og lager e-resept for endring i medisinering. En ukes tid etter konsultasjonen ønsker fastlegen å sjekke om endringen i medisinering har ønsket effekt. Han henter fram kurvevisningen av målingene, og kan fornøyd konstatere at Felicia ikke har hatt noen målinger utenfor terskelverdiene de siste fem dagene. Felicia føler seg en stund ganske bra, men så utvikler tilstand og målinger seg negativt igjen. Etter veiledningssamtaler med oppfølgingstjenesten, og et nytt besøk hos fastlegen, henviser han henne til en poliklinisk undersøkelse på Lovisenberg sykehus (som bydel Sagene sogner til). Hun får satt opp en time uka etter. Spesialisten på sykehuset henter fram kurvevisning av Felicias egenmålinger. I tillegg til å se på (den negative) utviklingen nå nylig, strekker han ut tidsskalaen for å vurdere eventuelle mønstre i variasjonene over en lengre tidsperiode. Samtidig stiller han kontrollspørsmål til Felicia om hverdagsvaner, aktiviteter og kosthold. Det er ikke noen åpenbar og tydelig årsak til forverringen Felicia nå opplever. Legen gir henne noen forslag til hvordan hun kan bidra til å forebygge og dempe negative utslag av sykdommen, og setter opp en oppfølgingsavtale to måneder fram i tid. Dessverre får Felicia en akutt og alvorlig forverring før den tid. Hun blir derfor innlagt på sykehuset. Sykepleier og ansvarlig lege på avdelingen henter fram kurvevisning av Felicias egenmålinger som støtte når de skal vurdere hva slags oppfølging og behandling hun skal få under sykehusoppholdet.

Overføre til pleie og omsorgssystemet - Oslo kommune

• LOINC kode - og ingen større detaljeringsbehov
• Ekstra presisjon kan uttrykkes i SNOMED

Terje kommentar om informasjonsmodeller

• Informasjonsmodellene har innebygde implisitte og eksplisitte informasjonsmodeller som man må forholde seg til når man skal implementere løsninger

kommentar fra Hanne

• I oppfølgingsformål i forbindelse med hjemmeoppfølging
• Veldig bra å få puls og andre målinger inn i labmodulen (trenden er viktig)
• Ser ikke verdien etter praktisk erfaring med informasjon fra flere typer målemetoder, ingen større variasjon på pulsmålinger
• I Oslo kommune har de bare øremålinger (temperatur)