Closed steinarnoem closed 1 year ago
Gode innspill Richard. Jeg har tenkt på TREAT som default-PoU for dokumentdeling, og hadde sett for meg at de underliggende kodene kunne benyttes når det var behov for ekstra oppmerksomhet/oppfølging eller spesielle tilgangsregler.
Du ser samme hierarki definert for definisjonen av ActReason https://terminology.hl7.org/5.2.0/CodeSystem-v3-ActReason.html.
Her er et innspill fra Kristin Rønneberg hos NHN, som beskriver hvordan PoU-kodene tolkes av KJ:
Kjernejournal portal | Betydning I kjernejournal | Purpose of use (HL7) |
---|---|---|
Samtykke | Pasienten har gitt sitt samtykke til at jeg kan gis tilgang til hans/hennes kjernejournal | TREAT |
Unntak fra samtykke | Helsepersonell i den akuttmedisinske kjede | TREAT |
Pasientens fastlege | TREAT | |
Lege eller sykepleier i spesialisthelsetjenesten | TREAT | |
Helsepersonell med legemiddelansvar i sykehjem eller hjemmesykepleien | TREAT | |
Helsepersonell med legemiddelansvar i spesialisthelsetjenesten | TREAT | |
Akuttsituasjon | Alvorlig fare for pasientens liv | ETREAT, BTG eller ERTREAT |
Ikke tid til å innhente samtykke fra pasienten | ETREAT, BTG eller ERTREAT | |
Pasienten er ikke i stand til å gi samtykke pga sin fysiske eller psykiske tilstand | ETREAT, BTG eller ERTREAT |
Legg merke til at HL7-kodeverket for PurposeOfUse er hierarkisk, noe som kommer bedre frem av nivå-kolonnen som fremkommer på denne siden HL7 v3 Value Set PurposeOfUse, hvor det blant annet fremkommer at BTG og ERTREAT er underkoder av ETREAT, som igjen er en underkode av TREAT.
Så skal man tillate koder fra alle nivåene her, eller bør man forsøke å alltid holde seg på det laveste/mest detaljerte nivået?