altinnadmin
commented
2 years ago Example from Induct. Closes this.
Closed altinnadmin closed 2 years ago
altinnadmin
commented
2 years ago Example from Induct. Closes this.
Beskriv dagens løsning
Individers og virksomheters behov og rettigheter til kontroll og opphavsrett til egne data har i de siste årene blitt tydeliggjort både gjennom regelverk (eks. GDPR) og i debatten rundt hvordan ny teknologi (eks. AI) anvender data på nye måter uten at dataprodusenten nødvendigvis har særlig kontroll over det. Individer og virksomheter har også et behov for å kunne dele data med hverandre på en sikker og lovmessig måte. I tillegg fører en del av de nye måtene vi anvender teknologi på i dag til økt behov for at løsninger som bygges kan tilby brukerne transparente og demokratiske funksjoner som gir bruker kontroll og oversikt med hvordan ens data anvendes for å sikre tillit til systemene og en sosialt og etisk bærekraftig bruk av dataene.
Et tydelig eksempel på hvordan det i dag er vanskelig å ivareta sine egne rettigheter knyttet til data er antallet “min side” vi må forholde oss til. Bare i offentlig sektor blir det fort et titalls sider hvor du må ta stilling til hvordan data generert av deg benyttes, gi og trekke tilbake tilganger, administrere fullmakter og lignende. Inkluderer vi privat sektor i dette bildet vil jeg påstå at det er umulig å ha kontroll og oversikt over vår digitale identitet.
Myndighetene og virksomheter blir i større grad datadrevet, og det ligger mye verdi i muligheten til å prosessere data av høy kvalitet. Tilgang til data i sanntid vil kunne eliminere rapporteringskrav, og effektivisere saksbehandling i både offentlig og privat sektor. Sånn sett kan data ses på som en ressurs av nasjonal betydning, og bør forvaltes deretter. Dagens lovgivning gir dataprodusenten ganske omfattende rettigheter til å si sitt i hvordan dataene kan brukes ved utlevering, og dagens lovgivning legger klare restriksjoner knyttet til formål, rett til sletting osv.
Sett i denne konteksten så kan denne ideen bidra til å løse to hovedutfordringer: Behovet næringsliv og forvaltning har for tilgang til data på en etisk og lovmessig måte. Behovet individer og enheter har for kontroll og oversikt over sine data
Behovet for tilgang til data på kryss og tvers av ulike organisasjoner, sektorer, offentlig-privat er en av de største samhandlingsutfordringene vi har og er et yndet diskusjonstema i digitaliseringskretser. Denne ideen kan bidra godt i så måte.
Forslag til forenkling eller løsning
Kontroll og oversikt over egne data er i utgangspunktet bare det mest grunnleggende aspektet av potensialet i denne ideen. På sikt vil dette kunne åpne opp for bla. salg av egne data og vil kunne bidra som et tilskudd til den digitale økonomien for eksempel som et supplement til borgerlønn (som har klare ulemper mtp. Insentiver for produktivitet). Når økonomien utvikler seg til at mer og mer verdi skapes av helautomatiserte systemer, vil arbeidslivet endre seg drastisk, og dette vil kunne være en måte å bidra til å gjøre den overgangen lettere for individer og enheter. Digitale verdier har kommet for å bli men vi mangler i dag et godt system for å forvalte disse. Dette er viktig både sett fra brukerperspektiv, og for å kunne skattlegge og regulere det digitale markedet. Dette er helt nødvendig for å kunne opprettholde den sosialdemokratiske velferdsmodellen Norge er bygd på.
Dette er så klart ganske hårete tanker, men verden er i et eksponentielt endringsløp nå som mange individer sliter med å forholde seg til. Vi snakker om en grunnleggende systemisk innovasjon som vil gi det enkelte individ eller rettsobjekt større makt over sine digitale ressurser. Det å gi kontroll over egen digital identitet til individet vil kunne bidra til en velfungerende og sosialt bærekraftig økonomisk utvikling samt gjøre det lettere å fungere i de digitale sfærene vi er i ferd med å integrere i livene våre.
Organisering
Gitt ideens visjonære art snakker vi nok her et lengre løp, men prinsippene bak kan relativt enkelt legges til grunn for hvordan vi videreutvikler dagens tillitsinfrastruktur med enhets, og folkeregister, autorisasjons og fullmaktsløsninger, samtykker (altinn) og autentiseringsløsninger som ID-porten og andre private tilbydere.
Men skal den store visjonen nås så vil det kreve nye nivåer av samarbeid på tvers både i offentlig og privat sektor, samt en stor grad av brukerinvolvering og demokratisk styring (politisk forankring).
Koblinger til internasjonale initiativer som ESSIF (European self-sovereign identity framework), id2020 (FNs initiativ), mydata-bevegelsens arbeid, identity.foundation, og andre større initiativer vil vi kunne realisere temmelig mye raskt og en hypotese vil være at dette kan bidra som en bro mellom dagens løsninger og fremtidens tillitsinfrastruktur.
Mulige features